3. Legacy Layer Modes

Since GIMP 2.10 layer modes have changed. The old perceptual layer modes are still available for backwards compatibility. They are called «legacy layer modes». These legacy layer modes will be used when loading images made before the introduction of the new, mostly linear, layer modes.

For more information on layer modes in general, see the default Layer Modes.

Figur 8.47. Selecting legacy layer mode

Selecting legacy layer mode

Image showing the top of the Layer Dialog


If you need to stay compatible with older GIMP versions or you need to use the legacy layer modes for other reasons, look for the icon to the right of the layer modes selection. This drop down menu will let you choose between Default and Legacy. If you choose the latter, the layer modes list will only show the legacy layer modes and all modes will have «(legacy)» behind their name (the selected mode will use the short version «(l)»).

Figur 8.48. Images (masks) used for the layer mode examples

Images (masks) used for the layer mode examples

Maske 1

Images (masks) used for the layer mode examples

Mask 2 (note: this image is not the actual mask used, but a screenshot of the mask with the checkerboard pattern showing the transparent parts in GIMP)


Figur 8.49. Images (backgrounds) used for the layer mode examples

Images (backgrounds) used for the layer mode examples

Nøkkelhengar

Images (backgrounds) used for the layer mode examples

Ender


In the descriptions of the layer modes below, the equations are also shown. This is for those who are curious about the mathematics of the layer modes. You do not need to understand the equations in order to use the layer modes.

Likningane er skrivne med forkortingar.

Formel 8.1. Eksempel


means, «For each pixel in the upper (Mask) and lower (Image) layer, add each of the corresponding color components together to form the E resulting pixel's color.» Pixel color components must always be between 0 and 255.

[Notat] Notat

Dersom det ikkje er sagt noko anna i beskrivinga nedanfor, vert ein negativ fargekomponent sett til 0 og ein fargekomponent større enn 255 vert sett til 255.

The examples below show the effects of each of the legacy modes. Note that for simplicity we will omit «(legacy)» when mentioning the layer modes here.

Sidan resultatet av kvar modus er svært avhengig av fargane i laga, kan desse eksempla berre gi ein generell idé om kva resultat modus gir. Du vert hermed sterkt oppmoda til å prøve dette ut sjølv. Ein grei måte å gjere dette på er å bruke to nokså like lag. Dette får du enklast til ved å kopiere det eine laget og gjere nokre små forandringar på kopien. Det kan vere å sløre kopien litt, flytte litt på han, bruke skalering, fargeinvertering eller liknande du måtte finne på. Prøv deg fram med ulike modus og sjå kva som hender.

Normal Layer Modes

Normal

In this group, only «Normal» is normal.

Figur 8.50. Eksempel på lagmodus «normal»

Eksempel på lagmodus «normal»

Begge bileta er blanda med same intensitet

Eksempel på lagmodus «normal»

Med 100% dekkevne er berre det øvre laget synleg når du bruker modus «normal».


Normal-modus er den som er aktiv dersom du ikkje set andre val. Det øvre laget dekker laget under. Ønskjer du å sjå noko av det underste laget må det øvre laget ha gjennomsiktige område.

Likninga er:

Formel 8.2. Likning for lagmodus «Normal»


Oppløys

Figur 8.51. Eksempel på lagmodus «oppløys»

Eksempel på lagmodus «oppløys»

Begge bileta er blanda med same intensitet

Eksempel på lagmodus «oppløys»

Med 100% dekkevne er berre det øvre laget synleg når du bruker modus «Oppløys».


Oppløys-modus løyser det øvre laget opp i laget under ved å teikne eit tilfeldig pikselmønster i område med delvis gjennomsikt. Dette kan nok vere nyttig i lagmodus, men kanskje meir nyttig som teiknemodus.

Effekten er best synleg langs kantar i biletet. Resultatet er lettast å sjå på eit forstørra skjermbilete. Biletet til venstre viser eit forstørra utsnitt i normalmodus medan det høgre biletet syner dei same to laga i «Oppløys»-modus. Du kan her sjå korleis pikslane er spreidde.

Figur 8.52. Forstørra skjermbilete

Forstørra skjermbilete

Normalmodus

Forstørra skjermbilete

Oppløysmodus


Lighten Layer Modes

Gjer berre lysare

Figur 8.53. Eksempel på lagmodus «gjer berre lysare»

Eksempel på lagmodus «gjer berre lysare»

Maske 1 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.

Eksempel på lagmodus «gjer berre lysare»

Maske 2 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.


I modus Gjer berre lysare vert kvar komponent i kvar piksel i det øvre laget samanlikna med tilsvarande komponentar i det nedre laget. Den høgste verdien i kvar samanlikning vert brukt i det nye biletet. Dersom det eine laget er einsfarga svart, vert det nye biletet identisk med det andre laget. Er det eine laget kvit, vert resultatet naturleg nok kvit.

Likninga er:

Formel 8.3. Likning for lagmodus «Gjer berre lysare»


Metoden er kommutativ, dvs. at det er likegyldig kva rekkefølgje laga er i.

Skjerm

Figur 8.54. Eksempel på lagmodus «skjerm»

Eksempel på lagmodus «skjerm»

Maske 1 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.

Eksempel på lagmodus «skjerm»

Maske 2 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.


I Skjerm-modus vert verdiane av kvar av dei synlege pikslane i dei to laga inverterte. Inverteringa vert gjort ved at kvar pikselverdi vert subtrahert frå 255. Dei inverterte verdiane vert så multipliserte med kvarandre, invertert igjen og deretter dividert med 255. Resultatet vert som oftast lysare, men kan sjå noko «utvaska» ut. Dersom det eine laget er svart, vert resultatet som det andre laget. Er det eine laget kvitt, vert også resultatet kvitt. Mørke fargar har ein tendens til å verta meir gjennomsiktige.

Likninga er:

Formel 8.4. Likning for lagmodus «Normal»


Metoden er kommutativ, dvs. at det er likegyldig kva rekkefølgje laga er i.

Avskygging

Figur 8.55. Eksempel på lagmodus «avskygging»

Eksempel på lagmodus «avskygging»

Maske 1 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.

Eksempel på lagmodus «avskygging»

Maske 2 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.


I modus Avskygging vert pikselverdien i det nedre laget multiplisert med 256 og deretter dividert med den inverse verdien av pikslelen i det øvre laget. Resultatbiletet vert som oftast lysare, men nokre fargar kan verta inverterte.

Avskygging er ein eigentleg ein fotografisk teknikk frå mørkerommet, og går ut på skygge av for lyset slik at deler av biletet vert litt mindre eksponert enn resten av biletet. Dette kan få fram fleire detaljar i skyggeområda. I GIMP får du denne effekten best fram når du nyttar teikneverktøya på gråskalabilete.

Likninga er:

Formel 8.5. Likning for lagmodus «Avskygging»


Addisjon

Figur 8.56. Eksempel på lagmodus «addisjon»

Eksempel på lagmodus «addisjon»

Maske 1 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.

Eksempel på lagmodus «addisjon»

Maske 2 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.


Addisjon er ein av dei enkle metodane. Pikselverdiane i dei to laga vert lagt saman (adderte). Som regel vert resultatet eit lysare bilete. Sidan resultatet kan verta større enn 255, vil ein del av dei lyse fargane verta sette til maksimumsverdien 255.

Likninga er:

Formel 8.6. Likning for lagmodus «Addisjon»


Metoden er kommutativ, dvs. at det er likegyldig kva rekkefølgje laga er i.

Darken Layer Modes

Gjer berre mørkare

Figur 8.57. Eksempel på lagmodus «gjer berre mørkare»

Eksempel på lagmodus «gjer berre mørkare»

Maske 1 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.

Eksempel på lagmodus «gjer berre mørkare»

Maske 2 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.


I modus Gjer berre mørkare vert kvar komponent i kvar piksel i det øvre laget samanlikna med tilsvarande komponentar i det nedre laget. Den minste verdien i kvar samanlikning vert brukt i det nye biletet. Dersom det eine laget er einsfarga kvit, vil det nye biletet vere identisk med det andre laget. Er det eine laget svart, vert resultatet naturleg nok svart.

Likninga er:

Formel 8.7. Likning for lagmodus «Gjer berre mørkare»


Metoden er kommutativ, dvs. at det er likegyldig kva rekkefølgje laga er i.

Multipliser

Figur 8.58. Eksempel på lagmodus «multipliser»

Eksempel på lagmodus «multipliser»

Maske 1 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.

Eksempel på lagmodus «multipliser»

Maske 2 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.


I Multipliser-modus vert pikselverdiane i det øvre laget multiplisert med verdien av pikslane i laget under. Resultatet vert deretter dividert med 255. Gir som oftast eit mørkare bilete. Dersom det eine laget er einsfarga kvit, vert resultatet det same som det andre laget (1 × I = I). Er eitt av laga einsfarga svart, vert resultatet svart (0 × I = 0).

Likninga er:

Formel 8.8. Likning for lagmodus «Multipliser»


Metoden er kommutativ, dvs. at det er likegyldig kva rekkefølgje laga er i.

Etterbelys

Figur 8.59. Eksempel på lagmodus «etterbelys»

Eksempel på lagmodus «etterbelys»

Maske 1 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.

Eksempel på lagmodus «etterbelys»

Maske 2 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.


I modus Etterbelys vert den inverse verdien av pikselverdiane i det nedre laget multiplisert med 256 og deretter dividert med 1 pluss pikselverdien i det øvre laget. Resultatet vert deretter invertert. Etterbelys har ein tendens til å lage mørkare bilete, nokså nær det same som modus «Multipliser».

Også Etterbelys er ein fotografisk teknikk frå mørkerommet, og går ut på å eksponera deler av biletet litt ekstra. Dette kan få fram fleire detaljar i høglysområda. I GIMP får du denne effekten best fram når du nyttar teikneverktøya på gråskalabilete.

Likninga er:

Formel 8.9. Likning for lagmodus «Etterbelys»


Contrast Layer Modes

Legg over

Figur 8.60. Eksempel på lagmodus «legg over»

Eksempel på lagmodus «legg over»

Maske 1 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.

Eksempel på lagmodus «legg over»

Maske 2 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.


Overlay mode in theory inverts the pixel value of the lower layer, multiplies it by two times the pixel value of the upper layer, adds that to the original pixel value of the lower layer, divides by 255, and then multiplies by the pixel value of the original lower layer and divides by 255 again.

Due to a bug [4] the actual equation is equivalent to Soft light. This will not be fixed for the legacy layer mode. However, even if you explicitly use legacy layer mode, GIMP will still set the default Overlay layer mode. Images that have the legacy Overlay mode set for a layer, will have that changed to legacy Soft light, since that's what it effectively is.

Mjukt lys

Figur 8.61. Eksempel på lagmodus «mjukt lys»

Eksempel på lagmodus «mjukt lys»

Maske 1 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.

Eksempel på lagmodus «mjukt lys»

Maske 2 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.


Modus Mjukt lys har ingenting med «Hardt lys» å gjere anna enn namnelikskapen. Har ein tendens til å mjuke opp kantane og å gjere fargane mindre klare. Liknar på modus «Legg over». I nokre versjonar av GIMP er Mjukt lys og «Legg over» identiske.

The equation is complicated. It needs Rs, the result of Screen mode:

Formel 8.10. Likning for lagmodus «Normal»


Formel 8.11. Likning for lagmodus «Mjukt lys»


Hardt lys

Figur 8.62. Eksempel på lagmodus «hardt lys»

Eksempel på lagmodus «hardt lys»

Maske 1 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.

Eksempel på lagmodus «hardt lys»

Maske 2 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.


Modus Hardt lys ser forholdsvis komplisert ut fordi likninga består av to delar, ein for mørke fargar og ein for lyse fargar. Dersom pikslefargen i det øvre laget er større enn 128, vert laga sett saman etter den første formelen vist nedanfor. Er fargeverdien under 128, vert den nedste likninga brukt. Då vert pikselverdiane frå øvre og nedre lag multipliserte med kvarandre og deretter dividert med 256. Du kan bruke denne for å få klarare fargar og skarpe kantar når du kombinerer to fotografi.

The equation is complex and different according to the value >128 or < 128:

Formel 8.12. Likning for lagmodus «Hardt lys» med M > 128


Formel 8.13. Equation for layer mode «Hard light», M < 128


Inversion Layer Modes

Differanse

Figur 8.63. Eksempel på lagmodus «differanse»

Eksempel på lagmodus «differanse»

Maske 1 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.

Eksempel på lagmodus «differanse»

Maske 2 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.


I modus Differanse vert pikselverdiane i det øvre laget trekte frå dei tilsvarande verdiane i det nedre laget. Sluttverdien er den absolutte verdien av differansen. Uansett korleis laga ser ut, vert resultatet nokså merkeleg. Du kan bruke det til å invertere element i eit bilete.

Likninga er:

Formel 8.14. Likning for lagmodus «Differanse»


Metoden er kommutativ, dvs. at det er likegyldig kva rekkefølgje laga er i.

Subtraksjon

Figur 8.64. Eksempel på lagmodus «subtraksjon»

Eksempel på lagmodus «subtraksjon»

Maske 1 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.

Eksempel på lagmodus «subtraksjon»

Maske 2 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.


I modus Subtraksjon vert pikselverdiane i det øvre laget trekt i frå (subtrahert) dei tilsvarande verdiane i laget under. Som oftast vert resultatet eit mørkare bilete med svært mykje svart, eller nær svart. Sidan resultatet kan verta eit negativt tal, vil ein del av dei mørke fargane verta sette til minimumsverdien 0.

Likninga er:

Formel 8.15. Likning for lagmodus «subtraksjon»


Trekk ut korn

Figur 8.65. Eksempel på lagmodus «trekk ut korn»

Eksempel på lagmodus «trekk ut korn»

Maske 1 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.

Eksempel på lagmodus «trekk ut korn»

Maske 2 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.


Modus Trekk ut korn er tenkt brukt for å trekke ut «filmkorna» frå eit lag for å produsere eit nytt, kornete lag, men kan også vere brukbar for å lage relieffliknande overflate. Verkemåten er å trekke piksleverdiane i det øvre laget frå verdiane i laget under og deretter legge til 128.

Likninga er:

Formel 8.16. Likning for lagmodus «Trekk ut korn»


Flett korn

Figur 8.66. Eksempel på lagmodus «flett korn»

Eksempel på lagmodus «flett korn»

Maske 1 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.

Eksempel på lagmodus «flett korn»

Maske 2 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.


Flett korn fletter eit kornete lag, t.d. laga med modus «Trekk ut korn», saman med det aktive laget slik at dette vert kornete. Dette er det motsette av å «Trekke ut korn». Pikselverdiane for dei to laga vert lagt saman og deretter vert det trekt 128 frå den samanlagte verdien.

Likninga er:

Formel 8.17. Likning for lagmodus «Flett korn»


Divider

Figur 8.67. Eksempel på lagmodus «divider»

Eksempel på lagmodus «divider»

Maske 1 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.

Eksempel på lagmodus «divider»

Maske 2 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.


I modus Divider vert kvar pikselverdi i det nedre laget multiplisert med 256 og deretter dividert med verdien + 1 av den tilsvarande pikselen i det øvre laget. (Verdien vert auka med 1 for å unngå eventuell divisjon med null). Gir som oftast eit lysare bilete som av og til kan sjå noko «utbrend» ut.

Likninga er:

Formel 8.18. Likning for lagmodus «Divider»


HSV Components Layer Modes

HSV Hue

Figur 8.68. Example for layer mode «HSV Hue»

Example for layer mode «HSV Hue»

Maske 1 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.

Example for layer mode «HSV Hue»

Maske 2 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.


HSV Hue mode uses the Hue of the upper layer and the Saturation and Value of the lower layer to form the resulting image. However, if the Saturation of the upper layer is zero, the Hue is taken from the lower layer, too.

HSV Saturation

Figur 8.69. Example for layer mode «HSV Saturation»

Example for layer mode «HSV Saturation»

Maske 1 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.

Example for layer mode «HSV Saturation»

Maske 2 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.


HSV Saturation mode uses the Saturation of the upper layer and the Hue and Value of the lower layer to form the resulting image.

HSL Color

Figur 8.70. Example for layer mode «HSL Color»

Example for layer mode «HSL Color»

Maske 1 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.

Example for layer mode «HSL Color»

Maske 2 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.


HSL Color mode uses the Hue and Saturation of the upper layer and the Lightness of the lower layer to form the resulting image.

HSV Value

Figur 8.71. Example for layer mode «HSV Value»

Example for layer mode «HSV Value»

Maske 1 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.

Example for layer mode «HSV Value»

Maske 2 er brukt som øvre lag med 100% dekkevne.


HSV Value mode uses the Value of the upper layer and the Saturation and Hue of the lower layer to form the resulting image. You can use this mode to reveal details in dark and light areas of an image without changing the Saturation.



[4] See the old Bugzilla issue tracker: issue #162395.