Kapittel 10. Forbetre foto med GIMP

Innhald

1. Bilete frå digitalkamera
1.1. Innleiing
1.2. Å forbetra komposisjonen
1.3. Å forbetra fargane
1.4. Skarpjustering
1.5. Å fjerne uønska element frå eit bilete
1.6. Å lagre resultatet

1. Bilete frå digitalkamera

1.1. Innleiing

GIMP er svært godt eigna til å rette opp digitalkamerabilete som av ein eller annan grunn ikkje er heilt slik du måtte ønskje. Kanskje er biletet over- eller undereksponert, kanskje litt skeivt eller litt ute av fokus. Dette er vanlege problem som GIMP faktisk ofte har løysingar på. Føremålet med dette kapitlet er å gi deg eit oversyn over desse reiskapa og når dei kan vere til nytte. Du vil ikkje finne detaljerte oppskrifter her, og heller ikkje særleg mykje om ulike spesialeffektar. Det du finn er nokre smakebitar frå ulike kategoriar, og kanskje nokre idéar. Den beste måten å lære bruken av desse verktøya er å eksperimentera. Har du lyst til å studera verktøya nærare, finn du utførleg omtale i den hjelpseksjonen som høyrer til det aktuelle verktøyet. For å ha full glede av dette kapitlet, bør du ha litt kjennskap til GIMP frå før, men du treng på ingen måte vere ekspert. Ver heller ikkje redd for å prøve deg fram. Angrefunksjonen i GIMP er svært godt utbygd. Du kan sleppe unna nesten alle mistak ved hjelp av tastekombinasjonen Ctrl + Z.

Det folk flest oftast har bruk for er hjelpemiddel for å forbetra komposisjonen, endra fargane, gjere biletet skarpare og å fjerne uønska element i biletet.

1.2. Å forbetra komposisjonen

1.2.1. Rotere biletet

It is easy, when taking a picture, to hold the camera not quite perfectly vertical, resulting in a picture where things are tilted at an angle. In GIMP, the way to fix this is to use the Rotate tool. Activate this by clicking its icon in the Toolbox, or by pressing the Shift+R while inside the image. Make sure the Tool Options are visible, and at the top, make sure for «Transform:» that the left button («Transform Layer») is selected. If you then click the mouse inside the image and drag it, you will see a grid appear that rotates as you drag. When the grid looks right, click Rotate or press Enter, and the image will be rotated.

Det er ikkje alltid like lett å treffa den rette rotasjonsmengda første gongen, og det er freistande å korrigera litt med nye rotasjonar både ein og fleire gonger. Dette bør du helst unngå. Metoden som vert brukt ved denne forma for rotasjon, gjer at biletet vert litt meir uskarpt for kvar rotasjon, same om du roterer biletet mykje eller lite. Kanskje ikkje merkbart om du roterer biletet éin gong, men før eller seinare vil du tydeleg kunne sjå resultatet. Du omgår problemet enklast ved å nullstilla biletet (Angre) mellom kvar rotering.

I GIMP finst det også ein annan, og enklare, måte å rotera bilete på. I verktøyinnstillingane for rotasjonsverktøyet finn du ein avkryssingsboks merka Bakover (korrigerande). Når du brukar denne metoden, vert biletet rotert i samsvar med feilen og ikkje, slik som i den førre metoden, for å kompensera for feilen. Vanskeleg? Prøv metoden, og du vil sjå at det er enklare gjort enn sagt.

[Notat] Notat

There is an option to preview the results of transformations, instead of just seeing a grid. This makes it easier to get things right on the first try.

Når du har rotert eit bilete, vert det nokre trekanta «hol» i kvart hjørne. Ein måte å vert kvitt desse hola på, er å fylla dei med ein eller annan høveleg bakgrunn. Ein betre måte er å «stusse» (beskjere) biletet litt. Altså å skjere ut ein passeleg bit av biletet, utan å ta med hjørnehola. Sjølvsagt er det aller beste å halde kameraet så rett som mogeleg når du tar biletet, men det er ikkje alltid like enkelt det heller.

1.2.2. Beskjering

Når du fotograferer, har du ein viss kontroll med kva som kjem med på biletet. Likevel hender det at du seinare oppdagar at biletet kan forbetrast ved å klippe bort uvedkomande ting. Ofte er det også rom for forbetringar ved å endre utsnittet slik at dei viktigaste elementa kjem i dei såkalla nøkkelpunkta. Ein tommelfingerregel, som ikkje bør følgjast altfor slavisk, er «tredelinga». Denne regelen seier at dersom du deler eit bilete i tre, både horisontalt og vertikalt, skal dei viktigaste elementa i eit bilete plasserast der desse linjene kryssar kvarandre.

To crop an image, activate the Crop tool in the Toolbox, or by pressing Shift+C while inside the image. With the tool active, clicking and dragging in the image will sweep out a crop rectangle. When everything is perfect, hit Enter. Note: if Delete cropped pixels in Crop Tool Options is disabled, the cropped part will not be removed from the image, only the visible image area will be adjusted.

1.3. Å forbetra fargane

1.3.1. Automatiserte verktøy

Trass i avanserte system for eksponeringskontroll, vert bilete tatt med digitalkamera ofte over- eller undereksponerte. I tillegg er det nokså vanleg med fargestikk, altså at biletet har for mykje eller for lite av ein farge. I GIMP er det lagt inn mange ulike reiskap for å korrigera fargane i eit bilete, frå automatiske verktøy som vert aktiverte med eit klikk, til avanserte hjelpemiddel der du kan finjustera alle parametra manuelt. Vi byrjar med dei enklaste.

GIMP gives you several automated color correction tools. Unfortunately they don't usually give you quite the results you are looking for, but they only take a moment to try out, and if nothing else they often give you an idea of some of the possibilities inherent in the image. Except for "Auto Levels", you can find these tools by following the menu path ColorsAuto in the main menu.

Her er ein omtale av dei ulike hjelpemidla:

Jamn ut

Denne funksjonen prøver å fordela fargane i biletet likt utover heile det tilgjengelege området av moglege lysstyrkar. Som oftast vert resultatet nokså merkeleg, men av og til greier programmet å setje opp kontrastar og fargefordelingar som er nesten uråd å få fram på andre måtar. Sidan det berre tar ein augneblink å prøve ut effekten, er det vel verd eit forsøk.

Kvitbalanse

Justerer fargane ved å fjerna lite brukte fargar og fordele dei resterande fargane utover i dei ledige områda. Vil ofte forbetra bilete som manglar rein kvit eller rein svart.

Strekk kontrast

This is useful for underexposed images: it adjusts the whole image until the brightest point is right at the saturation limit, and the darkest point is black. The downside is that the amount of brightening is determined entirely by the lightest and darkest points in the image, so even one single white pixel and/or one single black pixel will make normalization ineffective. It operates on the red, green, and blue channels independently. It often has the useful effect of reducing color casts.

Stretch Contrast HSV

Kommandoen gjer det same som «Strekk kontrast», men arbeider i fargemodellen HSV i staden for i RGB. Dermed vert kuløren bevart uendra.

Fargeforbetring

Denne funksjonen aukar fargemetninga i det aktive laget utan å endra fargetone eller lysverdi. Difor verkar dette verktøyet ikkje på gråtonebilete.

Autonivå

This is done by selecting ColorsLevels… in the main menu, and then pressing the Auto Input Levels button near the center of the dialog. You will see a preview of the result; you must press Okay for it to take effect. Pressing Cancel instead will cause your image to revert to its previous state.

Du kan også bruke dette verktøyet halvautomatisk. Like etter knappen Auto finn du tre knappar merka med ei pipette. Held du musepeikaren over den første av desse, vil det dukka opp ein tekst som fortel at du kan velje svartpunkt. Klikk på denne og finn deretter eit skikkeleg svart punkt i biletet og klikk på dette. Klikk deretter på den tredje knappen og deretter på eit biletpunkt som ser ordentleg kvitt ut. Endeleg bruker du den midtarste knappen for å plukke ut eit grått punkt. For kvar gong du plukkar ein farge, vil du sjå at biletet endrar seg. Dersom du er fornøgd med resultatet, trykker du OK-knappen. Er du ikkje nøgd, prøv igjen, eller avslutt utan å endra biletet ved å trykka Avbryt.

Those are the automated color adjustments: if you find that none of them quite does the job for you, it is time to try one of the interactive color tools. All of these, except one, can be accessed via ColorsAuto in the main menu.

1.3.2. Korrigering av feileksponeringar

The simplest tool to use is the Brightness/Contrast tool. It is also the least powerful, but in many cases it does everything you need. This tool is often useful for images that are overexposed or underexposed; it is not useful for correcting color casts. The tool gives you two sliders to adjust, for «Brightness» and «Contrast». If you have the option «Preview» checked (and almost certainly you should), you will see any adjustments you make reflected in the image. When you are happy with the results, press Okay and they will take effect. If you can't get results that you are happy with, press Cancel and the image will revert to its previous state.

Eit meir avansert, men berre litt vanskelegare, verktøy er «Tonenivå». Dialogvindauget for dette verktøyet ser noko innvikla ut, men til vanleg bruk greier det seg med det området som er merkt som «Inngangsnivå» og dei tre trekanta sleideknottane på skalaen like under histogrammet. Den lettaste måten å lære seg korleis verktøyet verkar, er å prøve seg fram. Forsikra deg om at du har merka av for førehandsvising. Skulle du likevel ha behov for nærare opplysningar, kan du kikke på nivåverktøya. Sjå også under «Automatisk tonenivå» ovanfor.

Eit svært kraftig verktøy for å korrigera eksponeringsfeil, er kurveverktøyet. Med dette verktøyet kan du gjere alt det dei to føregåande verktøya kan gjere berre ved å dra kontrollpunkt rundt på ei kurve i ei grafisk framstilling av fargeverdiane i biletet. Samla for alle fargane, eller kvar farge for seg. Igjen er det vel nok å minna om at den enklaste måten å læra seg bruken av verktøyet er å prøve seg fram, etter at du har forsikra deg om at førehandsvisinga er aktivert. Skulle du likevel ha behov for nærare opplysningar, kan du kikke på kurveverktøyet.

Ein annan måte å kontrollera lysstyrke og kontrast på, er å lage eit nytt lag over det laget du arbeider med. Set modus for det nye laget til multipliser. Nå kan du teikne med ulike gråtoner, frå svart til kvitt, der du ønskjer endringar i biletet. Unngå å teikne med farge, dersom du ikkje ønskjer fargeskift i biletet. Dess lysare grå du brukar, dess mindre endringar. Kvit farge gir ingen forandringar. Du bør bruke diffuse penslar. Harde penslar kan gi uønska effektar ved overgangane. Juster deretter blandingstilhøvet med glidebrytaren som styrer kor gjennomsiktig det nye laget skal vere.

Modus multipliser kan berre gjere deler av biletet mørkare. Har du bruk for å gjere deler av biletet lysare, vel du i staden modus divider. Det finst ein avansert måte å henta fram maksimalt med detaljar i biletet uansett opp- eller nedtoning:

  1. Kopier laget (lagar eit nytt lag oppå det du arbeider med).

  2. Avmett det nye laget. ( FargarMindre metning).

  3. Legg til Gaussisk sløring med stor radius, 100 eller meir. (FilterSløringGaussisk sløring).

  4. Sett modus i lagdialogen til divider.

  5. Kontroller kor sterk korreksjonen skal vere med glidebrytaren for dekkevne i lagdialogen. Du kan også bruke lysstyrke/kontrast, tonenivå eller kurveverktøyet på det nye laget før du justerar dekkevna.

  6. Når du er nøgd med resultatet, bruker du kommandoen Flett saman nedover for å kombinera laga til eitt enkelt lag.

I tillegg til multipliser og divider kan du kanskje oftare få til brukbare effektar med andre modus som t.d. etterbelys (Bm.: Brenn) eller avskygging (Bm.: Blek). Ver likevel litt forsiktig med desse filtra. Dersom du etter ei lita stund med eksperimentering riv deg laus frå datamaskinen, vil du kanskje oppdaga at sola er i ferd med å stå opp. Det er fort gjort å vert riven med. Dessutan er det slik at dess fleire val du har, dess vanskelegare er det å bestemma seg.

1.3.3. Å justere kulør og metning

In our experience, if your image has a color cast—too much red, too much blue, etc—the easiest way to correct it is to use the Levels tool, adjusting levels individually on the red, green, and blue channels. If this doesn't work for you, it might be worth your while to try the Color Balance tool or the Curves tool, but these are much more difficult to use effectively. (They are very good for creating certain types of special effects, though.)

Det kan til tider vere svært vanskeleg å sjå om fargane er høveleg justerte. Eit greitt hjelpemiddel er å finne eit punkt i biletet som du veit skal vere kvitt eller grått, og plukke opp denne fargen med fargeplukkaren (pipettesymbolet i verktøykassa). Dersom denne fargen inneheld like mykje raudt, grønt og blått ut frå opplysningane som kjem fram i dialogvindauget som dukkar opp, er fargejusteringa korrekt. Dersom fargefordelinga er skeiv, er det lett å sjå kva fargar som må rettast på. Denne teknikken høver også for fargesvake med behov for hjelpemiddel til denne typen arbeid.

If your image is washed out—which can easily happen when you take pictures in bright light—try the Hue/Saturation tool, which gives you three sliders to manipulate, for Hue, Lightness, and Saturation. Raising the saturation will probably make the image look better. In same cases it is useful to adjust the lightness at the same time. ( «Lightness» here is similar to «Brightness» in the Brightness/Contrast tool, except that they are formed from different combinations of the red, green, and blue channels.) The Hue/Saturation tool gives you the option of adjusting restricted subranges of colors (using the buttons at the top of the dialog), but if you want to get natural-looking colors, in most cases you should avoid doing this.

[Tips] Tips

Sjølv om biletet er korrekt eksponert, vil det ofte sjå betre ut dersom du aukar metninga litegrann.

Dersom du fotograferar med for lite lys, får du ofte eit motsett problem. Bileta vert for mykje metta. Du kan då sjølvsagt nytta dei same verktøya som ovanfor, men redusera metninga i staden for å auka ho.

1.4. Skarpjustering

1.4.1. Gjer biletet skarpare

Dersom biletet ikkje er skikkeleg fokusert, eller du har ledd på kameraet under fotograferinga, vert biletet uskarpt. Det same kan skje om kamerabatteria er nesten flate. Eit svært uskarpt bilete er det ikkje så mykje å gjere med, men er det berre litt uskarpt kan det kanskje bergast.

The most generally useful technique for sharpening a fuzzy image is called the Sharpen (Unsharp Mask. In spite of the rather confusing name, which derives from its origins as a technique used by film developers, its result is to make the image sharper, not «unsharp». It is a plug-in, and you can access it via FiltersEnhanceSharpen (Unsharp Mask)… in the main menu. There are two parameters, «Radius» and «Amount». The default values often work pretty well, so you should try them first. Increasing either the radius or the amount increases the strength of the effect. Don't get carried away, though: if you make the unsharp mask too strong, it will amplify noise in the image and also give rise to visible artifacts where there are sharp edges.

[Tips] Tips

Sometimes using Sharpen (Unsharp Mask) can cause color distortion where there are strong contrasts in an image. When this happens, you can often get better results by decomposing the image into separate Hue-Saturation-Value (HSV) layers, and running Sharpen (Unsharp Mask) on the Value layer only, then recomposing. This works because the human eye has much finer resolution for brightness than for color. See the sections on Decompose and Compose for more information.

In some situations, you may be able to get useful results by selectively sharpening specific parts of an image using the Blur/Sharpen tool from the Toolbox, in "Sharpen" mode. This allows you to increase the sharpness in areas by painting over them with any paintbrush. You should be restrained about this, though, or the results will not look very natural: sharpening increases the apparent sharpness of edges in the image, but also amplifies noise.

1.4.2. Å fjerne korn

Når du fotograferar i dårleg lys, eller nyttar for rask film (høg ISO-verdi), vert biletet kornete. Du kan nok glatta ut korna ved å gjera biletet litt uskarpt, men dermed vert biletet også, ja nettopp, uskarpt. I staden finst det to andre verktøy som truleg vil gi betre resultat. Dersom korna ikkje er for store og tydelege, kan du prøva med å setja filteret selektiv gaussisk sløring til ein radius på 1 eller 2 pikslar. Du finn filteret i biletmenyen under FilterSløringselektiv gaussisk sløring. Den andre måten er ved å nytte støvfilteret. Dette finn du i biletmenyen under FilterForbetraStøvfjernar. Du kan nytte førehandsvising når du prøver ut filteret, noko som gjer det lett å eksperimentera med innstillingane.

1.4.3. Oppmjuking

Every so often you have the opposite problem: an image is too crisp. The solution is to blur it a bit: fortunately blurring an image is much easier than sharpening it. Since you probably don't want to blur it very much, the simplest method is to use one of the «Blur» filters, accessed via FiltersBlur from the main menu. This will soften the focus of the image a little bit. If you want more softening, just repeat until you get the result you desire.

1.5. Å fjerne uønska element frå eit bilete

Uønskte element har i denne samanhengen oftast to ulike opphav. Anten er det flekkar eller støy som kjem frå kameraet eller tilleggsutstyret ditt, eller det er ting som var til stades då du tok biletet, men som du ikkje ønskjer på det ferdige fotografiet, som t.d. ei høgspentlinje i eit elles nydeleg fjellandskap.

1.5.1. Støvfilteret

A good tool for removing dust and other types of lens grunge is the Despeckle filter, accessed via FiltersEnhanceDespeckle… from the main menu. Very important: to use this filter effectively, you must begin by making a small selection containing the artifact and a small area around it. The selection must be small enough so that the artifact pixels are statistically distinguishable from the other pixels inside the selection. If you try to run despeckle on the whole image, you will hardly ever get anything useful. Once you have created a reasonable selection, activate Despeckle, and watch the preview as you adjust the parameters. If you are lucky, you will be able to find a setting that removes the junk while minimally affecting the area around it. The more the junk stands out from the area around it, the better your results are likely to be. If it isn't working for you, it might be worthwhile to cancel the filter, create a different selection, and then try again.

Har du fleire feil av denne typen på biletet ditt, må du gjenta prosessen for ein feil om gongen.

1.5.2. Fjerning av søppel

The most useful method for removing unwanted «clutter» from an image is the Clone tool, which allows you to paint over one part of an image using pixel data taken from another part (or even from a different image). The trick to using the clone tool effectively is to be able to find a different part of the image that can be used to «copy over» the unwanted part: if the area surrounding the unwanted object is very different from the rest of the image, you won't have much luck. For example, if you have a lovely beach scene, with a nasty human walking across the beach who you would like to teleport away, you will probably be able to find an empty part of the beach that looks similar to the part he is walking across, and use it to clone over him. It is quite astonishing how natural the results can look when this technique works well.

Eit anna verktøy, som kan minne om kloninga er helbredingsverktøyet. Dette tar i tillegg også omsyn til omgivnadane ved kloninga og kan difor i mange tilfelle gi betre resultat enn vanleg kloning. Typisk bruksområde er utbetring av rynker og andre småfeil.

Du kan finna meir om kloning i hjelp for kloneverktøyet. Kloning er meir ein kunst enn ein vitskap, og dess meir du øver deg, dess betre resultat kan du oppnå. Ikkje vert skræmd om dei første forsøka vert mislukka. Øving gjer meister.

I nokre tilfelle kan du oppnå gode resultat ved å fjerne området med feil i og deretter bruke programtillegget «Resynthesizer» for å fylle inn det som manglar. Dette programtillegget vert ikkje levert saman med GIMP, men kan lastast ned frå utviklaren si nettside [PLUGIN-RESYNTH].

1.5.3. Fjerne raude auge

Dette er eit fenomen som kan oppstå når blitslyset vert reflektert frå netthinna til ein person eller eit dyr og tilbake til kameraet. Mange moderne kamera har blitsfunksjonar som skal hindre denne effekten, men dei verkar berre om du brukar dei, og ikkje alltid då heller. Reflekslyset frå eit menneskeauge er alltid raudt, men frå dyr kan dette lyset ha mange andre fargar.

GIMP provides a special remove red eye filter. Make a selection with one of the selection tools of the red part of the eye and then choose the «Remove Red Eye» filter. You may have to fiddle around a bit with the threshold slider to get the right color.

1.6. Å lagre resultatet

1.6.1. Filer

Det finst ikkje noko eintydig svar på kva filformat du bør lagre bileta dine i. Alt kjem an på kva du har tenkt å bruka bileta til.

  • Dersom meininga er å opna biletet i GIMP igjen for å arbeida vidare på det, må du lagra i GIMP sitt eige XCF-format. Altså som «biletnamn.xcf». Dette er det einaste formatet som garanterar at det meste av informasjonen i biletet verkeleg vert lagra. Ulempen er at det berre kan lesast av GIMP.

  • If you intend to print the image on paper, you should avoid shrinking the image, except by cropping it. The reason is that printers are capable of achieving much higher resolutions than video monitors — 600 to 1400 dpi («dots per inch», the physical density) for typical printers, as compared to 72 to 100 pixels per inch for monitors. A 3000×5000-pixel image looks huge on a monitor, but it only comes to about 5 inches by 8 inches on paper at 600 ppi. There is usually no good reason to expand the image either: you can't increase the true resolution that way, and it can always be scaled up at the time it is printed. As for the file format, it will usually be fine to use JPEG at a quality level of 75 to 85. In rare cases, where there are large swaths of nearly uniform color, you may need to set the quality level even higher or use a lossless format such as TIFF instead.

  • If you intend to display the image on screen or project it with a video projector, bear in mind the highest screen resolutions for most commonly available systems. There is nothing to gain by keeping the image much larger than these resolutions. For this purpose, the JPEG format is almost always a good choice.

  • If you want to put the image on a web page or send it by email, it is a good idea to make every effort to keep the file size as small as possible. First, scale the image down to the smallest size that makes it possible to see the relevant details (bear in mind that other people may be using different sized monitors and/or different monitor resolution settings). Second, save the image as a JPEG file. In the JPEG save dialog, check the option to «Preview in image window», and then adjust the Quality slider to the lowest level that gives you acceptable image quality. (You will see in the image the effects of each change.) Make sure that the image is zoomed at 1:1 while you do this, so you are not misled by the effects of zooming.

Sjå under filformat for nærare om dei andre filformata.

1.6.2. Å skrive ut foto

You print photos from the main menu through FilePrint…. However it is very useful to keep in mind some elementary concepts to prevent some unpleasant surprises when looking at the result, or to fix them if they occur. You must always remember:

  • at biletet som vert vist på skjermen er i RGB-format og at utskrifta vert gjort i CMYK-modus. Difor vert fargane i utskrifta aldri heilt like dei du ser på skjermen. Dette kjem av at fargekarta dei to fargemodellane bruker ikkje er heilt like. Er du nysgjerrig på dette, kan du finne meir opplysningar på desse lenkene i Wikipedia:

  • at skjermoppløysinga er til vanleg mellom 75 og 100 dpi, medan skrivare bruker ei oppløysing som er mykje høgare. Storleiken på utskrifta er avhengig av kor mange pikslar som er til rådvelde, og oppløysinga, så det utskrivne biletet vert alltid mindre enn det du ser på skjermen.

Consequently, before any printing, go to ImagePrint Size… and choose a convenient output size in the «Print Size» box adjusting either sizes or resolution. The symbol shows that the both values are linked. You can dissociate x and y resolution by clicking on that symbol, but it is risky. Only some printers support different X vs. Y resolutions.

Eit siste råd: Kontroller margane og sentreringa ved hjelp av Biletinnstillingar under FilerSkriv ut. Det ville vere synd om margane er så breie at dei skjer vekk ein del av biletet eller at ei ubrukeleg sentrering øydelegg utskrifta, særleg om du bruker spesielle fotopapir.

1.6.3. EXIF-data

Når du fotograferar med eit digitalkamera, vil dei fleste fotoapparata legge ein del informasjon om dato, kamerainnstillingane og elles kva produsenten har meint kan vere relevant, inn i biletfila. Desse opplysningane vert lagt inn i JPEG- eller TIFF-filer i eit format som vert kalla EXIF. GIMP kan i normaloppsettet ikkje gjere seg nytte av desse opplysningane, men dersom GIMP er sett opp med funksjonen for å handtere EXIF-data, kan du lasta inn filer med EXIF-data og eksportere dei att i JPEG-format utan å mista opplysningane. Dette er ikkje den ideelle måten å handtere EXIF-data på, men det er litt betre enn i tidlegare versjonar av GIMP, som ignorerte opplysningane utan å lagra dei.

If you would like to see the contents of the EXIF data, you can use the metadata-viewer plug-in. You can access it via ImageMetadataView Metadata from the main menu.